Til toppen
Foto: Ole Jørgen Bratland/Equinor

Det usannsynlige funnet

I 2010 gjorde Lundin Energy Norway et funn som de færreste trodde var mulig. Ti år senere sysselsetter Johan Sverdrup 4000 mennesker og skal bidra med 14 millioner i timen til statskassa.

Grytidlig en august morgen løftes en nesten fem meter lang prøve av undergrunnen opp på en rigg i Nordsjøen. I lyset av svære lyskastere kan geologen om bord skimte svarte dråper fra kjerneprøven bli til små dammer på boredekket. Riggmannskapet med kjeledress og hjelm kjenner lukten av olje. De begynner å forstå at de er med på noe historisk: På to forsøk har nykommeren Lundin, sammen med partnerne, funnet to oljefelt på norsk sokkel, i et område som var blitt utforsket i 40 år uten store funn.

6. august er det ti år siden boret traff reservoaret til Johan Sverdrup. Nå vet vi at oljefeltet på sikt skal stå for en tredjedel av Norges oljeproduksjon og sikre pensjonen til tusenvis av nordmenn. Men funnet var ingen selvfølge. Dette er historien om utforskere som utfordret etablerte sannheter.

Utfordreren

Letelegenden Hans Christen Rønnevik

Letelegenden Hans Christen Rønnevik

Det startet i 2004 da ni erfarne entreprenører ga seg i kast med utfordrende konsepter på Utsirahøyden Sør. Her hadde det blitt boret i siden de første brønnene på norsk sokkel.
De fleste hadde gitt opp området. Men ikke letesjefen i det nye selskapet, Hans Christen Rønnevik. Dette er mannen som på 70-tallet tegnet de første sokkelkartene til Oljedirektoratet.

Gjennom en lang karriere har han alltid ant at noe stort kunne skjule seg på Utsirahøyden. Det var derfor her Lundin søkte om å få bore sine første brønner. Til manges overraskelse ble optimistene i Lundin tildelt lisens 338 på Utsirahøyden, men på én betingelse: selskapet måtte få med seg en partner med mer erfaring.
Jakten på en hånd å holde i viste seg imidlertid mer utfordrende enn antatt. Få delte det positive synet på området. Alle de viktigste aktørene på norsk sokkel, hele 30 i tallet, fikk invitasjon til å være med. Det var kun RWE Dea og Revus invitasjon til å være med som til slutt gikk med på de risikofylte planene til utfordrerne i Lundin – men det var nok til at de fikk bore sin første brønn.

Drama på dekk

Hans Christen Rønnevik og en kollega følger nøye med fra PC-en på Lysaker-kontoret når den første brønnen bores. Dette var “make it or brake it” for nykommeren. Rønnevik er optimist. Han har gjennom karrieren funnet milliarder av fat olje på norsk sokkel, har selv kartlagt Utsirahøyden og har bildet av undergrunnen i hodet.
Men når boret skulle ha nådd det angivelige reservoaret kommer sjokkmeldingen: Boremannskapet gir beskjed om at de har truffet grunnfjell, “kjelleren” av reservoaret, og at det ikke finnes olje her. Game over. Heller ikke loggene viser spor av olje eller gass. Lundins første boring på norsk sokkel ser ut til å være en fiasko.
– Ikkje faen, svarer haugesunderen Rønnevik. Han skjønner at det er noe som ikke stemmer. Rønnevik bestemmer at det skal tas en ny kjerneprøve.

Dette er kjerneprøven fra funnbrønnen til Edvard Grieg. Den blir omtalt som Norges mest verdifulle. Foto: Eivind Røhne

Riggarbeiderne setter i gang med å hente opp et nytt stykke av undergrunnen, nesten 2000 meter under havoverflaten. Når geologen om bord studerer det som senere blir omtalt som Norges mest verdifulle kjerneprøve, blir det sakte, men sikkert bekreftet: Det er olje på Utsirahøyden Sør.

Edvard Grieg-funnet var et faktum. Boreloggene viste feil. Rønnevik hadde rett. I seg selv var dette funnet stort nok til å gjøre Lundin til en betydelig aktør på norsk sokkel. Men kunnskapen fra Edvard Grieg banet veien for noe mye større.

Edvard Grieg er vår første egenopererte plattform.

På sporet av en elefant

Med informasjonen fra Edvard Grieg-funnet fortsatte oljejakten. Utfordrerne i Lundin hadde knekt koden på Utsirahøyden, og det var det flere som hadde fått med seg. De var derfor ikke alene om søknader i andre deler av området som de trodde kunne skjule store verdier.
Gleden, men også overraskelsen, var stor da Lundin på nyåret i 2009 ble tildelt 40 prosent og operatørskap i lisensen, som senere skal bli kjent som en del av Johan Sverdrup – en tillitserklæring fra myndighetene.

Morgenen den 6. august er Lundin i gang med forsøk nummer to på norsk sokkel. Statistisk sett er seks av ti brønner på norsk sokkel tørre. Nok en gang har Lundin tatt stor risiko som operatør i et område få har lykkes i tidligere.
Men så tikker det inn bilder til kontoret på Lysaker fra riggen i Nordsjøen: kjerneprøver fulle av olje.

Johan Sverdrup skal produsere mellom 2,2 og 3,2 milliarder oljefat, som vil generere mer enn 900 milliarder kroner til Norge over de neste 50 årene.

10 år etter funnet av Johan Sverdrup kan kjerneprøven fra funnet betraktes fra Oljedirektoratets kjernelager. Her lukter det olje. Foto: Eivind Røhne

Arven lever videre

10 år etter Johan Sverdrup-funnet er Lundin Energy Norway utviklet seg til en erfaren utbygger og driftsoperatør, men er fremdeles en av de mest aktive leteaktørene på norsk sokkel.
– Vi liker å kalle oss selv utforskere av natur, og har en innstilling om at det er viktig å våge.

Når vi finner det vi søker etter, blir vi litt bedre. Når vi ikke finner det, blir vi litt klokere, sier administrerende direktør i Lundin Energy Norway, Kristin Færøvik.

– Arven fra utfordrerne fra 2004 ligger fortsatt i selskapets DNA. Det er denne ustoppelige nysgjerrigheten som har gjort oss til et av verdens ledende oljeselskap og som gjør at vi finner nye løsninger som gjør oss litt bedre hver dag. Forhåpentligvis vil det også føre oss til det neste store funnet på norsk sokkel.