Til toppen

Kreativitet og nysgjerrighet sikrer unike data fra Polhavet

En genuin utforskertrang har vært avgjørende for forskningstoktet som forskere fra Universitetet i Bergen og Lundin Energy Norway gjennomfører over Yermakplatået i Polhavet nord for Svalbard. Store mengder data er samlet inn, blant annet verdens første 3D-seismikk innsamlet ved hjelp av et drivende isflak.

Ved hjelp av en luftputebåt har forskerne tatt seg inn over den oppsprukne havisen og samlet unik informasjon om alt fra dyreliv på isen, i havet under isen, havbunnen, og om undergrunnen.

Viktig viten om geologien
Yermakplatået ligger mellom 81. og 83. breddegrad, om lag 250 kilometer nord for Svalbard, og er den nordligste delen av norsk sokkel. Det viktigste målet for ekspedisjonen ‘Fram 2020’ er å samle inn seismisk data som kan bidra til å forstå geologien i et større område i Arktis. I sen kritt/tidlig tertiær tid var det som i dag er Grønland, Svalbard og Ellesmereøya sammenhengende land. Tektoniske forskyvninger har gjort Svalbard i dag ligger igjen alene på østsiden av Atlanterhavet. Ved hjelp av lytteutstyr som ble spredt ut over et isflak har man klart å samle inn 3D-seismikk av Yermakplatået som utgjør forlengelsen av undergrunnen ut fra Svalbard. Det er første gang noen har samlet inn 3D-seismikk på denne måten.

Ved hjelp av 3D-seismikk får de samtidig også kartlagt havbunnen – den såkalte batymetrien.

Store mengder data
Ekspedisjonsteamet består av kun to forskere. Professor emeritus Yngve Kristoffersen fra UiB leder toktet. Fra Lundin Energy Norway har sjefsgeofysiker Jan Erik Lie deltatt i de første ukene. Nå har han fått avløsning av kollega Espen Harris Nilsen.

Ekspedisjonen samler også inn data for en rekke andre formål. Blant annet blir det foretatt målinger av temperatur og saltinnhold i hele vannsøylen (om lag 1500 meters dyp). De har også utplassert målebøyer for Meteorologisk institutt som skal måle havisens innvirkning på bølgehøyde og –frekvens. Og ved hjelp av et høyfrekvent ekkolodd registrerer de utbredelsen av blant annet polartorskyngel innover fra iskantsonen. Ekkoloddet registrerer også mattilgangen for torskeyngelen, som primært er raudåte.

Billig grunnforskning
Ekspedisjonen ‘Fram 2020’ er unik på mange måter. Samtidig som det samles inn store datamengder, er ekspedisjonen likevel av det rimelige slaget der man får gjort mye forskning per krone og hode.

Normalt for forskning i slike områder benytter man større isgående fartøy med stor besetning. I dette tilfellet er det snakk om en lett luftputebåt og et mannskap på to personer. I tillegg har man i stor grad benyttet eksisterende logistikkruter for å frakte fartøy folk og utstyr opp til Polhavet. Ekspedisjonens totale budsjett ville knapt dekke drivstoff for transportetappene til og fra iskanten for et ordinært forskningsskip.

Lundin Energy sin interesse i prosjektet er i hovedsak todelt. Vi sikrer tilgang til geologisk forståelse som er relevant for den større forståelsen av undergrunnen blant annet i Barentshavet. Ved å introdusere bruk av hy seismisk teknologi gir vi et bidrag til å samle inn nye data som kan bidra til forståelsen av den geologiske utvikling av Arktis. I tillegg er grunnforskning en form for dugnad der alle har et ansvar for å samle og dele ny data. Derfor vil alt materiale fra toktet bli gjort tilgjengelig for alle som har bruk for det.

(Alle foto fra Fram 2020-ekspedisjonen)