Til toppen

Stødig prosjektgjennomføring i pandemien

Pandemien har gitt utfordrende tider for Solveig- og Rolvsnesprosjektene. Men fleksibelt samarbeid mellom Lundin Energy Norway og TechnipFMC gjør at vi kan løse utfordringene sammen.

Da samfunnet i stor grad stengte ned i mars i fjor skulle tie-in-prosjektene Solveig og Rolvsnes i gang med en svært hektisk periode. Fabrikasjon pågikk i flere land og en stor installasjonskampanje offshore skulle gå gjennom hele sommeren.

-Problemstillingene ble mange og de oppsto raskt, men vi fant praktiske løsninger som gjorde at prosjektet beholdt fremdrift. Og i tillegg på ekstremt kort tid, sier SVP Subsea Projects i TechnipFMC Knut Bøe.

Administrerende direktør Kristin Færøvik er enig i at det felles prosjektteamet har bestått ildprøven med glans.

-Vi skulle selvsagt helst ha vært pandemien foruten, men når situasjonen først ble som den ble, har samarbeidsformen vi har valgt gitt en god ekstrabonus. Slik det ser ut nå skal vi greie å starte produksjonen til planlagt tid, sier Kristin Færøvik.

Bøe og Færøvik møtes selvsagt digitalt når de skal oppsummere erfaringene i prosjektet hittil.

Fleksibel kontrakt
Lundin Energy Norway inngikk allerede i 2017 et samarbeid med TechnipFMC for å modne og bygge ut mindre prosjekter på Utsirahøyden i Nordsjøen. Hensikten var å integrere leverandøren på et tidlig tidspunkt i feltutviklingen for å kunne gjennomføre utbyggingen så raskt som mulig, og forenkle prosessen rundt de endringer som må gjøres underveis i prosjektet. I 2019 ble TechnipFMC tildelt hovedkontrakten for utbygging av Solveig-feltet og for utvikling av havbunnsutstyr for en langtids prøveutvinning fra Rolvsnesfunnet. Disse to prosjektene gjennomføres som ett felles prosjekt.

Det er spesielt mulighetene for endringer underveis i prosjektet som har kommet godt med under pandemien.

-Det pågikk fabrikasjon i flere land, og vi så raskt at det kunne bli vanskelig å få fraktet komponenter til Norge. Spesielt bekymret var vi for noen strukturer som ble produsert ved et verft i Spania, forteller Færøvik.

Knut Bøe forteller at prosjektet tok en drastisk beslutning.

– Havbunnsstrukturene var på ingen måte ferdige. Men valget ble likevel å så raskt som mulig få de om bord på båt og frakte de til Norge. Vi hadde kapasitet til å gjøre ferdig bygging og testing ved avdelingen vår utenfor Arendal, forteller han.

-Det er ingen tvil om at det grepet reddet framdriften i prosjektet, legger Færøvik til.

Strengt smittevern
2020 har vært året der størstedelen av de marine installasjonene skulle gjøres for Solveig- og Rolvsnesprosjektene. Havbunnsinstallasjoner skulle fraktes ut og plasseres på feltet. Steindumping skulle utføres for å klargjøre traseer før man kunne legge kontrollkablene og rørledningene. Alt dette er komplekse operasjoner i seg selv. Denne gangen måtte man ta hensyn til svært strenge smitteverntiltak. Både fra myndigheter i flere land, men ikke minst de som man innførte selv i prosjektet.

-Et smitteutbrudd blant mannskapet på en av båtene ville kunne stoppe operasjonen, og gi følgekonsekvenser til alle deler av prosjektet, forteller Knut Bøe. -Derfor satte vi i verk drastiske tiltak for å holde mannskap og fartøy smittefrie.

Gjennom flere uker gikk rørleggingsfartøyet i skytteltrafikk mellom spolebasen på Orkanger og feltet i Nordsjøen.

-Vi satte opp en egen avsperret brakkeby på Orkanger for mannskap som skulle om bord. De ble testet både før de ankom, og vi etablerte testkapasitet lokalt for å teste folk på nytt før de fikk gå om bord. Alt dette gjennomførte vi i tett dialog med kommuneoverlegen i Orkland kommunen, forklarer Bøe. -Hadde noen fortalt meg et halvt år tidligere at vi skulle gjøre noe slikt hadde jeg ikke tatt de på alvor.

-Vi innførte svært drastiske tiltak på alle siter på land, og også for folk som skulle jobbe på installasjonene offshore, sier Kristin Færøvik. -Men jeg mener vi gjorde det riktige. Og vi har greid å holde fartøy og plattformer smittefrie. Og det som nok imponerer meg mest er hvordan folk har taklet situasjonen, og den enorme innsatsen vi har lagt ned i felleskap. ‘Dugnad’ begynner å bli et velbrukt ord i pandemisammenheng, men det har det virkelig vært, sier Kristin Færøvik.