Til toppen

4 seismikkundersøkelser i én

En utfordrende undergrunn i Barentshavet har satt kreativiteten i sving. For første gang skal vi kombinere seismikkteknologien TopSeis med 1000 spesialbygde trådløse mottakere på havbunnen. -Enkelt sagt bruker vi nesten alle verktøyene i seismikk-kassa samtidig, sier Per Eivind Dhelie.

Dhelie er senior geofysiker i Lundin Energy Norway, og leder arbeidet med innsamling av seismisk data fra Barentshavet. Under denne innsamlingen vil det bli brukt to ulike typer signalkilder, og to ulike metoder for å registrere signalrefleksjonene. Det vil gi fire datasett som skal settes sammen for å få en optimal avbildning av undergrunnen i Nordkappbassenget.

Basis for innsamlingen er en utvidet versjon av TopSeis-teknologien. Denne metoden er utviklet etter en idé fra Lundins leteavdeling, og går ut på å bruke to fartøy i tandem der det første fartøyet trekker lyttekablene, mens båt nummer to tauer signalkilden. Ved å plassere signalkilden over kablene i stedet for i forkant får man mer og bedre data.

-Ved bruk av TopSeis har vi tidligere brukt 3 eller 4 signalkilder. Nå øker vi dette til 6 kilder og setter samtidig verdensrekord i bredde med 437,5 meter, sier Per Eivind Dhelie.
-I tillegg skal vi også taue en ekstra signalkilde etter den fremste båten. Denne kilden skal gå relativt dypt i sjøen og gi signal med lav frekvens.

1000 noder kastes over bord
Den siste og kanskje mest spesielle delen av seismikkinnsamlingen er bruk av 1000 spesialbygde mottakere, eller noder, som skal ligge på havbunnen og samle inn data.

-Undergrunnen i Nordkappbassenget i Barentshavet er fullt av salt som har presset seg opp gjennom sedimentene og skapt saltpilarer. I noen tilfeller også som overheng. Det gir en veldig rar geometri, og store lokale hastighetsforskjeller for signalene som skal passere, forklarer Per Eivind Dhelie.

-Da behøver vi en nøyaktig hastighetsmodell. Og det er her nodene kommer inn i bildet, sier Dhelie.

Å legge noder på havbunnen er ikke nytt. Men normalt ville de bli koblet til lange liner, eller plassert med ROV.

En ‘pinger’ festes til en trådløs node før de kastes på sjøen.

-Vi har funnet en mye enklere og billigere løsning der vi fester en ‘pinger’ til hver av nodene, og rett og slett kaster de over bord, forklarer Dhelie. -Så bruker vi en ‘pinger-båt’ for å lokalisere de på bunnen.

Både noder og pingere er trådløse og går på batteri. Da kan de legges klare på bunnen før seismikkfartøyene kommer. Etterpå plukkes de opp igjen slik at de registrerte dataene kan leses av. Lundin sine noder er spesialbygd av selskapet Geospace Technologies i Houston. De har større flater på sidene slik at de kan plukkes opp av en undervannsfarkost med sugekopp. Det vil være betydelig enklere og raskere enn å benytte en avansert ROV-arm.

Data som samles inn av nodene vil vi bruke til å lage ekstremt nøyaktige hastighetsmodeller ved hjelp av dataalgoritmer.

Starter til sommeren
Lundin har alltid ligget i front når det gjelder bruk av ny seismikkteknologi, og vi har bidratt til utvikling av en rekke nye teknologiske løsninger på feltet.

-Vi skulle selvsagt ønsket oss en ‘enklere’ undergrunn i Nordkappbassenget. Men når utgangspunktet først er litt utfordrende må jeg si det er veldig moro å jobbe i et selskap som tør å lete etter nye løsninger. Vi har testet alle elementene vi skal bruke nå, men er selvsagt spent på å se hvor bra avbildning vi får når vi setter alle dataene sammen, sier Per Eivind Dhelie.

Seismikkinnsamlingen i Nordkappbassenget i Barentshavet vil skje til sommeren. Lundin Energy Norway tildelte nylig en kontrakt til PGS for gjennomføringen.

Ramform Hyperion skal benyttes i seismikktoktet i Barentshavet. Disse båtene kalles gjerne «strykejern» på grunn av sin svært spesielle fasong. Bredden er 70 (!) meter.